Historie









Inspektør Roar Moholdt, tok på 1980-tallet initiativ til å etablere Leira, som skulle ha konsekvenspedagogikken som sitt teoretiske og praktiske grunnlag. Leira har vært benyttet til institusjonsformål siden 1909.

Etter en brann i 1933 ble Leira bygget opp til den ærverdige teglsteinsbygningen som vi kan se i dag. Den ble brukt som spesialskole for jenter i 1933, og 53 år senere ombygd til et åpent fengsel som er et soningsalternativ til tradisjonelle lukkede fengsel.

Ansatte og innsatte fra Trondheim fengsel deltok i oppussingsarbeidet, og i 1986 stod Leira ferdig til å ta i mot 29 innsatte.

Byggningsmasse, gartneri, bilverksted, vaskeri og stall er opp gjennom årene satt opp og vedlikeholdt av ansatte og innsatte i fellesskap.Utviklingen har i årene etter, vært en prosess med skolering, prøving og feiling, men også suksesser. Det er svært liten svikt blandt de innsatte som soner ved Leira, og sykefraværet hos de ansatte er nærmest fraværende.

Ved sammensettingen av de ansatte er det tatt hensyn til en variert bakgrunn, utdannelse og kompetanse slik at Leira sterkest mulig kan ivareta de oppgaver i forhold til den daglige drift samt en grundig oppfølging av de innsatte. Til sammen utfyller de ansatte hverandre gjennom en bred kompetanse og erfaring, og utvikler sine roller som kontaktpersoner, arbeidsledere, saksbehandlere og ikke minst på det mellommenneskelige nivå i en konsekvenspedagogisk kontekst. Allerede i år 1909 ble Leira opprettet som ”institusjon”.

Eiendommen, som opprinnelig var en parsell av et stort gårdsbruk, ble da fradelt fra Leira gods og drevet som et privat arbeidshjem for unge jenter til 1919. Da ble eiendommen overtatt av staten, som startet et skolehjem for jenter med adferdsvansker.

Stedet ble på den tiden omtalt som ”Kvinnehjemmet på Kammen”. Helt fram til i dag har Leira vært brukt som institusjonsformål. Under krigen brukte tyskerne Leira som lasarett for krigsinvalide. Etter krigen ble Leira igjen spesialskole, men ble etter hvert brukt som ren barneskole. Denne skolen ble nedlagt i 1981. Bortsett fra at den ble brukt som asylmottak en kortere periode, stod den tom til Stortinget i 1985 bestemte at Justisdepartementet skulle overta skolen til fengselsformål.

Da det ble en realitet at fengselsvesenet skulle overta Leira, ble det nedsatt en komité som skulle komme med forslag på hva som skulle gjøres rent bygningsmessig, og samtidig komme med en del tanker om selve driftsmodellen. Komiteen besto av: Underdirektør Asbjørn Roald, inspektør Roar Moholdt, Svein Almåsbakk (Trondheim fengselsfunksjonærers forening) Terje Wold (Trondheim fengselstjenestemannslag) og økonomikonsulent Terje Leer.

Gruppa hadde flere møter som ble avsluttet med en studietur til Danmark, hvor flere åpne anstalter ble besøkt. Likeledes hadde man en omvisning og orientering ved Træningsskolen i København, hvor gruppen fikk en grundig innføring i konsekvenspedagogikk av skolens leder Jens Bay.

Høsten 1985 ble det igangsatt rydde og vedlikeholdsarbeid av innsatte fra Trondheim kretsfengsel. Fra 1. januar 19 ble personalet med inspektør Roar Moholdt som leder ansatt, og disse fortsatte arbeidet med tanke på at man kunne overføre innsatte så snart som mulig. I denne perioden med intens arbeid ble personalgruppa en sammensveiset gjeng og man fikk på et tidlig tidspunkt et eierforhold til Leira.

Den 04.02.86 ble de første innsatte overført fra Trondheim kretsfengsel, og etter en tid oppnådde man målsettingen med å ha 29 innsatte, hvorav 4 kvinner under soning på Leira.

Leira har prøvd å overføre noen av de prinsipper som ligger til grunn for konsekvenspedagogikken som er utviklet og satt ut i livet ved Træningsskolen i København. I løpet av perioden har Leira-ansatte derfor vært en viktig støttespiller i oppbyggingen av Leira. På bakgrunn av erfaringen og kompetansen med nettopp denne pedagogikken – og at ingen andre innen fengselsnorge arbeider etter de samme prinsipper – har Leira etter hvert valgt å si at de arbeider etter Leiramodellen.

KRUS (Kriminalomsorgens Utdanningssenter) med avdelingsleder Egil Larsen i spissen har vært viktige bidragsytere i en lang prosess med faglig oppfølging av ansatte. I 2002 ble det bestemt at ansatte ved Leira skulle øke sin kompetanse ytterligere for å videreutvikle Leiramodellen i riktig retning, og 10 januar 2003 ble de første 6 ansatte sendt til Høgskolen i Østfold for å starte opp et studie på 30 studiepoeng i Konsekvenspedagogikk. Nå er det et krav på at nytilsatte forplikter seg til etter hvert å ta studiet i konsekvenspedaogikk